Hva enn du gjør, ikke spør meg!

Jeg hadde en nabo en gang, en av den gamle sorten. Han ble så irritert hver gang jeg kjøpte meg et verktøy jeg trengte, for han hadde det jo allerede. Jeg kunne jo bare låne av ham.

Sånne naboer trenger vi flere av. Men verden går ikke den veien. Jeg husker da Googlesøk ble gullstandarden for å finne informasjon. Selv gjorde jeg det til en sport å bli skikkelig god til "å google". Å søke etter informasjon. Jeg fant svaret fortere enn du kunne forestille deg, og som regel fant jeg gode svar.

Men hva manglet her? Jeg kunne spørre noen som visste svaret. Jeg kunne se i et leksikon, eller i en annen bok. Men når du sitter i et selskap på en søndag, så er de andre ressursene ikke tilgjengelig. Og jeg kan jo ikke vente til i morgen for å finne svaret.

Denne tanken om å måtte ha tilgang til all verdens informasjon på et øyeblikk har nok skadet flere av mine relasjoner enn den har gjort godt. Ikke minst har det bragt inn et konkurranseelement (jeg fant det først!), men det har også skjøvet oss vekk fra hverandre. Hadde det vært så farlig å spørre en venn? Er ikke det litt av moroa? Og hva med å ha en samtale om dette? Kanskje det kommer nye perspektiver?

Den enda mer moderne varianten av dette er å spørre chatgpt. Hvor mange ganger den siste måneden har jeg ikke hørt at "chatgpt sa ... "? Jeg grøsser hver gang. Dette er problematisk av flere grunner. For det første er det en enda mer effektiv mekanisme for å drive oss vekk fra hverandre. Men det er også ekstremt miljøfiendtlig.

Hver gang du spør chatgpt eller en annen stor språkmodell bruker du strøm og vann. I tillegg skal det datasenteret som drifter språkmodellen din stå et sted (landareal), og fylles med datamaskiner. Datamaskiner som består av elektroniske komponenter som er laget av sjeldne mineraler. Elektroniske komponenter som skal fraktes rundt jorda.

Så et uskyldig lite spørsmål til chatgpt (eller hva nå din favoritt KI heter) bringer oss enda litt nærmere slutten på menneskeheten. Ja, det er så alvorlig. Søket bidrar til en miljø- og klimakatastrofe, og vi har et mindre nettverk på veien.

KI er ikke en dårlig idé. KI brukes til masse spennende, og slik har det vært i mange år. Men språkmodeller er en fryktelig dårlig idé. Jeg vil gå så langt som å si at det er kapitalismens nyeste spiker i menneskehetens kiste. Sikkert ikke den siste spikeren, men definitivt en spiker.

Så hva er den gode nyheten i all denne elendigheten? Du har mange venner og bekjente. Ring de og spør. Ikke bare styrker du relasjoner til mennesker som kan være fine å ha når verden er ubehagelig. Men du reduserer også presset på en allerede skviset planet. KI kommer ikke til å redde planeten fra klimakrise. Men den kommer til å sette fart på klimakrisa.

Ring en venn. De er gode å ha.