Generasjon Generativ destruksjon?

Jeg hører av og til påstander på LinkedIn om at Norge ligger etter i KI-kappløpet, og at vi må "step it up" så ikke USA vinner. Litt forenklet er det slik mange snakker om viktigheten av KI (her bruker jeg KI som en betegnelse på store språkmodeller, men KI omfatter langt mer enn bare disse).

Det er helt riktig at Norge ligger etter, men ikke i kappløpet. Vi ligger etter i forståelsen av betydningen av KI.
I USA foregår det noe som kan tolkes som et opprør mot KI. Det har pågått i mange måneder allerede. Hvor er det samme opprøret her?

I det stille postes det litt om stoltheten vi kjenner på når vi skriver selv. Flere av oss tar avstand fra KI. Men fortsatt er det en dominans av optimisme for denne teknologien. Teknologi som utemmet vil føre til et kjipere liv for de fleste av oss, men spesielt våre barn.
Norske unge mennesker bidrar fortsatt til at Norge er høyt i KI-bruk i verden. Amerikanske unge mennesker gjør opprør.

Vi fikk høre litt om studentene som buet under en tale på et universitet i USA, og angrepene mot Sam Altman ble så vidt nevn i norsk presse.
Men hvor er dybdeanalysen? Hvor er konteksten?

Sam Altman ble angrepet omtrent samtidig som at vår egen Nicolai Tangen peaket sin entusiasme for KI. Så ja, vi ligger bakpå.

Men mest kritisk er de unges rolle.
i 2017-2018 hadde vi en liten bølge av engasjerte unge som stod opp mot de eldre generasjonenes ansvarsløse håndtering av klimakrisen. Elever og studenter klimastreiket, og ville at vi voksne skulle ta ansvar.
Hvor er de unges opprør mot KI, og den rolle i manglende håp for unge og kommende generasjoner?
Jeg savner KI-streik, og "Nei til generativ destruksjon". Jeg savner mer engasjement, for det er gjennom engasjement vi former vår felles fremtid.

Er det noe jeg har lært, så er det at det ikke er farlig å engasjere seg. Det er ikke farlig at vi står sammen om noe. Langt verre er det om vi står alene om å ikke bry oss.
Jeg ønsker meg voksne politikere som tør å tenke langsiktig på vårt beste, og som skaper politikk for morgendagen. Ikke bare kortsiktig og profittbasert politikk, men noe som bygger håp om en bedre verden.
Så savner jeg unge som engasjerer seg i den morgendagen. Det er deres morgendag. Fortell oss hvordan den skal se ut. Ikke bare en håndfull profilerte ungdomspolitikere, men ungdommene i de tusen hjem. Hva er det som gir dere håp for i morgen?
Vi trenger ikke brannbombe hverandre, men vi trenger å snakke sammen. Vi trenger å skrive plakater og ta til gatene for å vise at vi mener noe.

KI er langt fra roten til alt ondt, og KI brukes til mye bra. Men vi må bruke det riktig. Også en hammer kan brukes feil, selv om den er laget for å bygge hus.
Derfor er det viktig å ha dette engasjementet, og disse diskusjonene, slik at vi former morgendagen til menneskehetens beste. Ikke bare det beste for et knippe tech-bros i Silicon Valley som har mer penger enn hjerte.