Er big tech ulovlig?

I Norge er big tech forbudt.
Ja, det høres kanskje sprøtt ut, men hvis du blir med på en liten utredning, så skal jeg vise deg hvorfor.

Big tech er de enorme selskapene som skaper teknologien som vi omgir oss med. Noen av de største selskapene er Google, Microsoft, Amazon og Meta. Det finnes flere, men det gir nok kontekst for nå.

Noe som kjennetegner disse selskapene er at de er i "front" på teknologiutvikling, og skaper produkter som vi forbrukere elsker. Google er kjent for søkemotor og epost, Microsoft er velkjent for Windows og Office, Amazon for en enorm nettbutikk som egentlig startet med bøker, og Meta er selskapet bak Facebook og Instagram.
I tillegg til mange andre ting har disse selskapene også to fellesnevnere: Kunstig intelligens og datasentre.

Veien til å bli et big tech selskap er lang og full av innovasjon. Men det noe friere markedet i USA vs Europa, har gjort det mulig å bygge disse selskapene raskt takket være svakere reguleringer og personvern.
For en tid tilbake hørte jeg at europeisk produktutvikling ikke ville lykkes fordi vi ikke jobber minst 70 timer i uka. Dette er en type påstand som for det første er helt spinnvill, men samtidig er det hårreisende at vi tillater mennesker å jobbe seg i graven for å kanskje lykkes med noe. Å nå en drøm koster noe, men at den skal koste helsa? Nei.

I mange land ville så store selskaper bli sett på som en stor risiko i seg selv. Anthropic skal snart på børs, og den estimerte verdien ligger nå på rundt 4000 mrd kroner. Det tilsvarer 2 % av BNP i EU. 70 % av Norsk verdiskaping. Så store selskaper blir en økonomi i økonomien. Og en risikofaktor. Og en maktfaktor.

Økosystemet
En av de tingene som er verdt å merke seg med de store tech selskapene er at de tjener penger ved å grafse til seg informasjon. Det enkleste eksemplet er personopplysninger som du "frivillig" gir fra deg i bytte mot gratis tjenester som epost, søk og sosiale medier. Men den nye satsingen på kunstig intelligens åpner for enda større grad av innsamling av data.

I dette økosystemet skapes det incentiver for å flytte alt til sky, samt å automatisere med kunstig intelligens. Dette skjer innenfor en plattform kontrollert av en tech gigant, med tech gigantens teknologi og premisser. Legg til lock-in, så har du en oppskrift på hvordan tjene penger i alle lag.

Så når du tenker at du har en god ide og vil lage et produkt av den ideen, så bidrar du til inntjening på datasenteret som dataene er lagret, på infrastrukturen som gjør appens arkitektur mulig, på kodespråket som brukes (fordi det styres av valg av leverandør), på apptilgjengelighet, på flaten som appen kjøres. KIen som automatiserer operasjoner i appen. Hele økosystemet. Som regel er det én leverandør for hele økosystemet.

Og viktigst av alt: Disse pengene flyter oppover.

Makt
Et selskap som utgjør 2 prosent av samlet BNP i USA utgjør naturligvis en maktfaktor, og det er lett å forestille seg hvordan dette kan brukes for å få tilganger, rettigheter eller andre fordeler som de andre ikke har.
I tillegg har de politisk makt fordi de styrer den teknologiske utviklingen. De har gått fra å være en tjenesteleverandør, til en premissleverandør. Og det er litt vanskelig å diskutere premissene til noen som utgjør en så stor del av en økonomi.

Hvilket incentiv har de til å lytte til deg?
Hvilke organisasjoner kan gå til forhandlingsbordet og representere en gruppe i samfunnet?

Pyramiden
Jeg ser et pyramidespill. Når jeg ser på hvordan disse selskapene er strukturert, der de eier hele verdikjeden, hele økosystemet, og dikterer hva du kan eller ikke kan, hvordan du skal gjøre det, og hvor all kunnskap kommer fra. Da er det påfallende likt det som kalles multi-level marketing, eller pyramidespill.

Vi pøser inn penger i bunnen, og pengene følger lagene oppover, slik at alle på veien oppover blir litt rikere. Men vi sitter igjen med en plastbolle vi ikke trenger. Eller en app, da. For helt ærlig, det er ikke alle problemer som kan løses med en app.

Kan vi forby big tech? Neppe. Kan vi bryte de opp? Trolig ikke.
Så det vi sitter igjen med er forbrukermakt. Vi må ta ansvar i egne liv og ta bærekraftige valg. Det er opp til oss.